Ølbryggerfrieri

Endelig var dagen her! Årets begivenhet i vårt ølbryggerhjem!

 

 

Å våkne 31. oktober er bedre enn juleaften, nyttårsaften og bursdag – tilsammen!

 

 

Vi ELSKER Halloween! Vi ELSKER hodeskaller, gresskar, edderkopper (the fake kind) og alle skumle greier man kan dekorere et hus med.

 

Og huset har allerede vært pyntet en måneds tid, gresskar var både kjøpt inn og hadde rukket å rotne (snakk om kvalitet du…) og kveldens meny var planlagt.

 

Må benytte anledningen til å takke tante Heidi for de flotte dukene og pumpkin-lys – du er bare best!

 

Men det gjenstod et par detaljer vi måtte få ordnet til kvelden, og da var det godt at Ølbrygger´n hadde fri denne dagen.

 

Dagen starta med å avlevere vår lille firbeinte i hundebarnehagen:

 

 

… før vi dro ut i ærender. Første stopp var vårt kjære naboland. Og siden vi var såpass tidlig ute at Systembolaget fortsatt ikke hadde åpnet (ler), så ble det frokost på en koselig kafé.

 

 

Det er ikke akkurat overfyllt i Sverige på den tida av døgnet…

 

 

Men det er snodig hvor stor plass de som var der tok. Er det et sånn eget jeg-først-og-jeg-er-viktigst-og-jeg-har-det-travelt-gen som skyter inn når man passerer pensjonsalder…?

 

 

Anywho… Vi fikk da hentet de überspennende ølsortene han hadde bestilt + litt til.

 

 

Og jammen snek det seg ikke en flaske sprudlevann ned i posen også, uten at jeg helt skjønte hvorfor. Ølbrygger´n er ikke den ivrigste på sprudlevann, men insisterte på at det måtte vi ha. Og hvorfor ikke, tenkte jeg, for:

 

 

Deretter brummet vi videre til Nordby. Og der lærte vi fordelen med å vente med Halloween-shoppinga til 31. oktober: HALV PRIS på masse rart!

 

 

Rusta, Panduro, den grønne butikken jeg aldri husker hva heter, Clas´n og tilslutt matshopping.

 

 

Vanligvis deler vi handlelista i Wunderlist på mobilen, men denne dagen var han bestemt på å holde den for seg sjøl.

 

 

Innimellom ble jeg faktisk forvist til å gå min egen vei, fordi han skulle finne ting jeg ikke sku vite noe om.

 

 

Hva er det han har planlagt av godsaker??? Etterhvert fikk jeg vite at det hadde med desserten å gjøre, og jeg tenkte:

 

 

Men det er viktig å ikke ta fra «ungene» gleden, så jeg lot han bare styre på. Og etterhvert så vi oss fornøyd med dagens handel, og vendte nesen hjemover. Og da var det bare å kaste seg rundt for å sette i gang med paibaking og og pynting.

 

Jeg ordna godteskål til de som (forhåpentligvis) ville komme på døra i løpet av kvelden.

 

 

Og Ølbrygger´n mekka gresskarlyktene. Etter å ha klaga på de to første vi kjøpte på Rema, så fikk vi det siste de hadde igjen som plaster på såret. Det ene av de to første var bare litt pjusk her og der, så det fikk vi brukt til zombie-lykta.

 

 

Nå glemte jeg helt å ta bilder av all dekorasjonen han ordna utpå trappa, but take my word for it: det var knalltøft!!! Er det noe Ølbrygger´n kan, så er det Halloween ass, jeg har vært heldig der.

 

 

De neste par-tre timene var han som en virvelvind her… Først henta han lille snupp i barnehagen, og hun var aldeles utslitt etter å ha lekt med både Anton og Fargo. Sistnevnte hadde visst fått litt av en crush på jenta vår, og syntes det var svært så leit at hun måtte dra ifra han. De er så søte.

 

 

Og så var det i gang med det som har blitt årets høydepunkt for meg:

 

 

Gresskarpai a la Ølbrygger´n!

 

 

 

Det ER så godt det! Det er så godt at det skulle ikke vært lov å være så godt egentlig! Men det var ikke lov med smakebit nei, for jeg ble istedet kasta ut av kjøkkenet med streng beskjed om å ikke nærme meg på ei stund. Så da tok jeg med meg kaffekoppen min og satte meg i stua, mens jeg tenkte:

 

 

Og igjen: Det hjelper ikke å vite at han mest sannsynlig lager noe skikkelig digg når man er sulten. I tillegg begynte den firbeinte å bli utålmodig på å få noe å lade opp energinivået med igjen også.

 

 

 

Og Ølbrygger´n lot seg ikke be to ganger, men ordna både snuppemat til firbeint og Halloween-mat for de tobeinte – kun distrahert av et aldri så lite Halloween-besøk av to klissvåte men søte trick-or-treatere. Det skal ikke stå på gavmildheta hans heller, for det var:

 

 

Og så hadde han frua-med-lavt-blodsukker på sidelinja da:

 

 

Det var ikke mye for ei sur gnålekjerring å bekymre seg for akkurat, for de viste seg å være de eneste som fant veien til det godt gjemte huset vårt. Tror vi har sjokkis og digg til neste år nå, gitt.

 

 

 

Og mens duften av spareribs og pumpkin spice candle spredde seg i huset, venta jeg spent i stua. Ølbrygger´n hadde både full kontroll og den komplette styringa denne kvelden; det var bare for «a mor» å legge beina på bordet og vente på servering.

 

 

Og sjekk den serveringa da!

 

 

Det var mat nok til en hel bataljon, og vi spiste oss selvfølgelig halvt forderva. Men godt var det, og kul servering var det også. Terningkast 6!

 

Noe vi hadde glemt i løpet av dagen var å finne frem Halloween-filmene vi hadde planlagt å se. Og siden vi ikke fant de på verken Netflix eller Viaplay – og maten allerede stod på bordet, så måtte vi gå for en «nødløsning» istedet. Og da ble det «Gåten Ragnarokk», som jeg har hatt lyst til å se lenge men venta med til en god anledning. Godt valg egentlig, jeg kan´ke skjønne at den egentlig er laga for unger, for jeg syntes den var dritskummel!

 

 

Og så kom øyeblikket som jeg egentlig hadde grua meg litt til: desserten.

 

Det vil si, jeg hadde gleda meg til å se hva han hadde styra og ordna så fælt med selvfølgelig, meeeeeen jeg var fullstendig:

 

 

… og følte ikke at jeg hadde plass til ei eneste lita teskje til. Men Ølbrygger´n insisterte på at dessert måtte det bli, og filmen ble derfor satt på pause. Og hva er det han kommer med?

 

 

 

Haha, noe så stiiiiiiiiilig!!!!!!!!! Men jeg tenkte samtidig:

 

 

«Åssen ska jeg klare å få trøkka i meg hele den der????» Det var jo en halvkilo med sjokoladepudding og et par desiliter med knust sjokoladekjeks på hver – minst!

 

Men jeg tok på meg den tapre maska:

 

 

… og satte skjeen nedi. En skje… to skjeer… tre skjeer… Og da var jeg i ferd med å kaste inn håndkleet, helt til jeg titter bort på Ølbrygger´n og ser entusiasmen som stråler ut av øya på´n. Så da var det bare å kjøre på videre. Men… på fjerde skjeen så stumpa den borti noe hardt nedi sjokoladepuddingen.

 

 

 

«ÅÅåååååååh, kan jeg åpne??? Kan jeg, kan jeg, kan jeg?????»

 

 

 

 

Det virka egentlig som en uoverkommelig task, men jeg var for ivrig på hva som var inni kista til å komme med flere protester.

 

 

… spurte jeg, og kikka spent borti grava hans. «Kremt, jeg spiser rundt den», sa han – før han ganske raskt foreslo at vi skulle grave ut kista mi og titte nedi. Som sagt, så gjort. Jeg gravde i vei, tørka av den med servietten og åpna kista.

 

Og der inni lå det et skjellet!

 

 

Og det var jeg STRÅLENDE fornøyd med jeg, for jeg digger både skjellett og at det lå begravd ett i ei kiste i dessert-grava mi.

 

 

Men vent… Det var jo mer nedi der. Det var… det var…

 

 

Og fortsatt var jeg clueless, men strålende fornøyd med å ha fått en ring. En lekering, tenkte jeg, en skattekiste! Men det var ikke noe lekering, nei, den var svært så ekte. Og før jeg rakk å få sett noe nærmere på den, så tar han den fra meg og så…

 

.

 

.

 

.

 

.

 

.

 

.

 

.

 

Selvfølgelig vil jeg det!

 

Kjære Ølbrygger´n min, jeg har i alle år har hatt frieri-angst, også de årene jeg har vært sammen med deg. Ikke fordi jeg ikke har villet gifte meg med deg, men fordi selve frieri-scenarioet virker for meg så… kleint. Jeg ække no´ god på sånn tradisjonell romantikk, jeg veit jo knapt hva som er opp eller ned på en blomst.

 

 

Men så burde jeg jo vite hvem jeg er sammen med. At du er du, og at du kjenner meg bedre enn noen andre. Så når frieriet kommer i form av en hodeskallering i et skjellett i ei kiste i ei sjokoladegrav på sjølvaste Halloween…

 

 

… på vår dag, og med zombie-sprudlevann på toppen av det hele… da er det bare helt:

 

 

Perfect us.

 

Å få lov til å bli Fru Ølbrygger ser jeg på som en stor ære. Å få dele hver dag med deg, at jeg hver eneste dag og hvert eneste minutt føler meg trygg, elsket og sett for den jeg er, det er bedre enn bacon.

 

Tenk det, gutten min, nå er det deg og meg for resten av livet. Som jeg gleder meg til hver ny dag vi skal dele, og det livet vi skal skape sammen.

 

Takk for en fantastisk dag som jeg alltid vil huske! Hele dagen – og den store finalen:

Terningkast 7! 😉

 

 

 

— — — — — — — — — — — — — — — —

Følg Ølbryggerfrue på Facebook

Følg Ølbryggerfrue på Instagram