Å være enige om å være uenige

Det er mye Ølbrygger´n og jeg er enige om.

 

Vi er for eksempel enige om at vi elsker hverandre.

 

 

At vi ikke ønsker oss barn.

 

 

At vi ønsker å dele resten av livet sammen.

 

 

Og at bacon er BEST!

 

 

Men så er det også ting vi ikke er heeelt enige om…

 

Jeg synes for eksempel at hundene våre er rimelig bortskjemte med tre tilgjengelige soveplasser i stua:

 

 

… samt et eget leketeppe:

 

 

Ølbrygger´n derimot syntes det var for gæli når jeg fjerna den fjerde soveplassen, så etter én time med boffsefri sofa ble frua nedstemt…

 

 

Ølbrygger´n mener også at dette:

 

 

og dette:

 

 

… er en fin utsikt for overnattingsgjestene våre. Selv mener jeg kanskje at litt ekstra space til kofferter og annet medbrakt hadde gjort seg.

 

Akkurat som i gangen også, der skulle jeg gjerne ønska meg litt mindre… ting.. innimellom. Mens Ølbrygger´n synes at nettopp dette rommet egner seg ypperlig for oppbevaring.

 

 

 

Samme greia i gangen oppe egentlig, hvor denne:

 

 

… har stått et års tid. Ølbrygger´n mener at den må beholdes fordi han «SKAL bruke den etterhvert asså», mens jeg ikke helt ser for meg at det kommer til å skje hvert skuddår.

 

Bakepapir er en fin ting. Synes jeg da… Ølbrygger derimot er veldig glad i å steke ting på rist uten papir, så alt fett og rusk renner ned i ovnen. Innimellom også på stekebrett, for enkelthetens skyld.

 

 

Derfor har jeg – ufrivillig – blitt bestevenn med stålull…

 

 

Mulig at det er flere enn Ølbrygger´n som vil si seg uenige, men jeg kommer uansett til å stå for at potetgull ikke er å klassifisere som en matgruppe.

 

 

Vi er heller ikke enige om TVen alltid, som for eksempel at den skal stå og vise pantelånere eller andre  meningsløse og kranglete amerikanske programmer når ingen ser på.

 

 

Ølbrygger´n synes at ei spisestue kan brukes til så mangt, både til oppbevaring og til garderobe. Jeg behøver vel ikke å påpeke min egen mening på akkurat dette punktet…

 

 

Det er forresten på spisestuebordet at all postens hans havner også. Han åpner brevene og legger dem på bordet , før jeg rydder det bort til en sjørøverkoffert (av alle ting) som jeg strategisk har plassert i en hylle like ved. Når kofferten er full ber jeg han rydde ut av den og ordne i papirene – før jeg avventer et par uker og rydder ut av den selv.

 

 

Standardfrasene har derfor blitt:

 

 

 

I tillegg til å rydde er jeg innmari glad i å støvsuge. Eller dvs: jeg misliker å støvsuge, men jeg er innmari glad i å ha hundehårfrie gulv. Derfor drar jeg frem støvsugeren når jeg føler det er behov. Ølbrygger´n er ikke alltid enig i at det passer seg, som for eksempel når han ser på film eller snakker i telefonen.

 

 

Og noe jeg visstnok er håpløs til (og innimellom nå gjør litt på pur F…), er:

 

 

Ølbrygger´n mener de skal være lukket, mens jeg derimot foretrekker easy access (-spesielt på Zalo-flaska!)

 

 

På en annen side så synes jeg at jeg ser ut som et skogstroll når jeg står opp om morran.

 

 

Men Ølbrygger´n, vet du hva han sier da, sånn helt ut av det blå?

 

 

Og akkurat da er det på en måte greit å være uenige, tross alt.

 

 

Ja, sånn helt til jeg passerer spisestuebordet eller gangen igjen da… Eller kjøkkenbenken eller kjeller´n eller…

 

 

 

— — — — — — — — — — — — — — — —

Følg Ølbryggerfrue på Facebook

Følg Ølbryggerfrue på Instagram