En ølbryggerfrues irritasjonsmoment nr 1!

Utifra overskriften, prøv gjerne og gjette hva det kan være. Mange tror at det er lukten under selve bryggingen som er irritasjonsmoment nr 1.

 

 

Altså, det lukter jo ikke blomster, men det plager meg ikke nevneverdig.

 

 

Andre nevner gjæringsprosessen. Det lukter ikke helt godt det heller, jeg skal innrømme det. Og det er ikke få ganger jeg har skvettet zalo himmelhøyt når jeg har blitt skremt av et «BLUPP BLUPP BLUPP» fra spiskammerset mens jeg har tatt oppvasken.

 

 

Kanskje kan det være når en date night preges av ølsmaking?

 

 

Det har jo hendt at jeg har følt meg litt «glemt» når jeg daten min sitter med ryggen til meg, i ivrige samtaler og diskusjoner med de bak disken eller andre pubgjester. For ikke å nevne det høylytte «Her har dem over hundre forskjellige øl å velge mellom, du skulle ikke prøvd noe mer ekslusivt eller??» til sidemannen som nettopp har bestilt «noe skvip».

 

 

Eller kanskje er det når vi sitter og ser en spennende film, og jeg hører «Setter du på pause, jeg må bare hente meg en øl». Speaking of tålmodighet, det er virkelig da den settes på prøve. For ikke bare skal det hentes øl, det må jo dokumenteres også.

 

 

Kanskje tar han på seg sko for å gå ut, og bruker tid på å finne et egnet sted i hagen. Eller så må romantisk-filmkveld-lys vike for full flombelysning, slik at han får tatt bildet på vedovnen stua. Eller så skrangler det på kjøkkenet, der han ommøblerer det meste på benken for å ta det perfekte bildet. Og merkelig nok så finner ikke disse tingene tilbake sin opprinnelige plass, enda de godt vet hvor de hører hjemme.

 

 

Men neida, ingenting av dette er irritasjonsmoment nr 1. For det er flasker.

Flasker.

FLASKER!

FLASKER!!!

 

 

Det er små flasker og store flasker. Fulle flasker og tomme flasker. Flasker som skal kastes, og flasker som skal spares. Flasker som skal fylles og flasker som settes til heder og ære i stua. Flasker som bare flyter OVERALT! For eksempel på kjøkkenbenken, hvor det først kommer én… så to… så 10… så 15…

 

 

Og jeg bare…

 

 

Så en dag fikk jeg en god ide. Jeg hentet en tom ølkasse i kjelleren, og satte den ved siden av kjøleskapet. Flaskene flyttet jeg dit ettersom de dukket opp på kjøkkenbenken. Men så ble etterhvert kassa full, så da måtte jeg hente én til. Og så ble den full, og så hentet jeg en tredje. Og så hadde jeg plutselig både tre kasser OG en kjøkkenbenk full av flasker!

 

 

Ølbryggerfrue (med tilgjort, vennligsinnet stemme):

 

«Vennen min, kan du vær så snill å rydde bort de flaskene på kjøkkenet.»

 

Ølbrygger´n:

 

«Det skal jeg gjøre.»

 

Tre uker seinere…

 

 

Det slår likevel ikke dagen han stolt kom hjem med 300 flasker «som han fikk VELDIG billig».

 

 

Unnskyld, 300 BRUKTE OG UVASKEDE FLASKER!

 

 

Ølbrygger´n gikk godt i gang sjøl med å skylle flaskene. Og jeg så han stå der og jobbe og skylle, og jeg bare…

 

 

Men så midt i prosessen blir jeg litt sånn…

 

 

… og tilbyr meg å hjelpe til. Så da ble jeg stående der da – og skylle flasker.

 

 

Men jeg tenkte som så at da har han jo flasker en stund, i alle fall.

 

«Men de flaskene passer jo ikke til det brygget», og så har han «sett noen kule flasker som passer bedre til det brygget». Så da var det å spare på flasker. Og oppbevare enda flere flasker. Og å sette enda noen flasker til på vent.

 

 

Og enda ligger det tre sekker med gamle flasker fra i fjor på terrassen. «Men jeg skal fjerne dem altså, jeg lover.»

 

Og hvis ikke…

 

— — — — — — — — — — — — — — — —

Følg Ølbryggerfrue på Facebook

Følg Ølbryggerfrue på Instagram