Ølbryggerfrue | En helt vanlig dag i en ølbryggerfrues liv

Jeg jobber stort sett på hjemmekontor, og det har både sine fordeler og bakdeler.

Fordelen er at jeg får tilbringe dagene med vår firbeinte datter.

Bakdelen er at jeg får tilbringe dagene med vår firbeinte datter…

En annen fordel (slash bakdel…) er at jeg også kan kombinere fulltidsjobben med deltidsjobb hos Ølbryggerens «Smaksprøvemottak».

Jeg lærte som liten at jeg ikke bør snakke med fremmede, men må ærlig innrømme at jeg har måttet gå litt bort ifra det nå (sorry, mamma). Det er ikke rent sjeldent at det kommer ukjente karer på døra, men jeg føler meg rimelig trygg når de har en pose i hånda eller en kartong på skuldra. Smaksprøve-delivery! «Beklager, jenta mi, jeg glemte å si ifra om at noen skulle komme innom.»

… jeg var fortsatt i pysjen, jo.

Men i går tikket det inn en melding på morningen.

En leveranse var forventet i 11-tida. Kunne jeg ta imot?

Og har man først gitt de lillefinger´n, så tar de gjerne hele hånda… Kunne jeg kanskje åpne den også? Og pakke ut innholdet? Og og og sette det inn i kjøleskapet oppe?

Pakken kom presis på døra, og bikkja bare…

Mulig hun hadde fått has på den, men jeg bestemte meg for å bruke mildere midler. Pakken hadde tross alt overlevd turen fra Junaiten til Rolvsøy, og jeg ville ikke risikere mitt eget liv og lemmer ved å herpe den etter ankomst. Så da var det frem med saks da, og hva er det fruen finner i Ølbrygger-skuffen?

En del papp og lag med tape senere, åpenbarte det seg 12 flasker. Hver og én godt innpakket i bobleplast, samt 10 runder tape rundt hver flaske.

Enda godt jeg hadde en mummisaks, lizzom.

Og etter gudene-vet-hvor-lenge så var alle flaskene pakket opp. I ekte Ølbrygger-ånd kunne jeg jo ikke være dårligere enn at jeg tok et bilde av leveransen. Noe har man jo lært disse årene som ølbryggerfrue, tross alt.

Her var det visst både middag og lunsj.

Og noe jeg ikke helt ble klok på…

But no worries, for jeg får garantert servert et foredrag etterhvert om hvor uhyyyyyre sjeldne og suuuuperspesielle disse ølflaskene er… blabla… de stod såååå lenge i kø for å kjøpe den… blabla…

Anywho… Fire turer opp-og-ned trappa seinere, så var alle flaskene trygt plassert i kjøleskapet på gutterommet.

Og mens jeg likevel var der oppe, kikket jeg meg litt rundt. Til min store overraskelse så det slettes ikke gæli ut der oppe. Verken ølglass, flasker eller korker dominerte databordet, og da er jammen meg noen usle bokser tilgitt.