Ølbryggerfrue

Desemberdagene går fortere enn man tror; i går tente vi allerede tredje adventslyset!

#FeilberegningAvDeToFørsteAdventslysene

Jeg hadde serr tenkt å blogge på fredagen, men jeg hadde ikke mer enn fått skrotet ned «Da har jeg lagt beina på bordet og den nyopererte gubben på sofaen» før post-operasjonsfreden ble brutt…

2 sekunder seinere…

Enda godt ´a mor hadde bøtta klar, hvis ikke så hadde det blitt ny husvask her.

Men anywho, nå er altså rørsystemet staka opp og jakten på Nyresteinen har kommet til veis ende. Sånn nesten… Som jeg svarte en kompis av´n:

Man skjønner jo at han ikke er bra når ordet «øl» ikke blir nevnt en eneste gang den dagen. Eller, la oss ikke overdrive. Tidlig morgen på operasjonsdagen var han nedi kjeller´n

… for å hente dagens luke i ølkalender´n. Glad og fornøyd proklamerte han at den skulle nytes når han var hjemme igjen fra sjukestua samme kveld.

Realiteten var en god blanding mellom:

Men for all del, tro kan flytte fjell. Og troen på øl kan dæven døtte meg få enda et kjøleskap i hus.

Dette er nr 4 her i huset her, og det mest lydhøre så langt. Passer derfor utmerket at dette har fått plass på gjesterommet.

Evt kan de drekka opp det som er i det skapet der, så sover de godt hele jula igjennom.

Og når man snakker om jula, så har vi virkelig vært effektive denne førjulstida. Ikke bare er nyresteinen en saga blott, men alle sju slagene er i boks! Huskvasken derimot er fortsatt et pågående prosjekt, og i går var det kjøkkenet som stod for tur.

Mistenker at det er en MANN som har konstruert det viftesystemet vårt, ass, for vedkommende har åpenbart ikke tenkt på hvordan man skal få vaska det herlige laget med fett som samler seg oppi den boksen der.

Gudskjelov så tok mine foreldrene slike utfordringer i betrakning da de konstruerte meg: 152 cm er perfekt lengde for å stikke overkroppen oppi fett-marerittet.

Men sjøl om gubben i går var frisk nok til å ta seg en av de nå oppsparte kalenderølene sine, så må jeg nesten bare legge meg flat og ta sjølkritikk på at latteranfall ikke er den beste kuren mot nyresmerter. Det var kombinasjonen av viftevaskinga mi, at jeg hadde kledd meg som en smurf (visstnok) for husvaskinga og at jeg klarte å slå skallen dugelig i hjørnet på ei kjøkkenhylle som utløste dette scenarioet:

Og jeg bare…

Var nesten så jeg var på tur til å rive ned igjen lysdekorasjonen på verandaen og julegardinene på gutterommet, som jeg hengte opp som en kjærlighetserklæring for å glede den nyopererte til han kom hjem fra sykehuset. Men førstnevnte krevde såpass mye svetteperler og skrubbsår på henda at det skal f*** meg få henge der til neste år!