Ølbryggerfrue | Brygging i kjeller´n

Bak meg ligger ei uke med store kontraster i opplevelser og følelser.

Å ta farvel med noen du har kjær er alltid trist, uansett alder på den som har gått bort. Minner om besteforeldrene mine har kjørt som små filmsnutter i tankene mine de siste par ukene, og det føles rart at de er borte alle ammen.

Samtidig gir en begravelse anledning til å treffe familie og kjentsfolk man ikke har sett på 5, 10 eller 20 år, og det er veldig hyggelig – tross omstendighetene. Man skulle nesten ønske at man kunne putte dem alle sammen i veska si, og ta dem med seg hjem. For dessverre så fører tid og avstander til at man ikke har så mye kontakt som man gjerne skulle ønske.

Å besøke hjembygda mi har også bydd på en reise i minner. Etter at foreldrene mine solgte barndomshjemmet mitt og flyttet nærmere barnebarna, så føler jeg liksom ikke at jeg «hører til» der lenger. Det er ikke hjem lenger, samtidig som at det alltid vil være heime. Bare jeg tenker på Vågå, så bynda e å prate dialækt at.

Jeg har også skapt nye minner denne uka, sammen med mine to tantebarn: en reflektert, smart og god guttepjokk og ei egenrådig, sjarmerende og morsom lita prinsesse. De tvinner tanta sin rundt fingeren, og det er slik det skal være, selvsagt. Og da de stolt viste meg rabarbraen i hagen deres, så kom det et par tårer i tanteøynene. Grunnen til det kan du lese om her.

I løpet av dagene jeg var borte, så fyllte bloggen her ett år.

Det er visst en bloggebursdagtradisjon å ta et tilbakeblikk på året som har gått, så det kommer her:

Jeg er sammen med en ølbrygger. Han brygger, og jeg irriterer meg over alt bryggeutstyret som dominerer hjemmet vårt.

For en mer detaljert versjon kan du klikke deg inn på gamle innlegg i arkivet (du finner det helt nederst på siden).

Det var jo dette som var hele grunnen til at jeg starta denne bloggen her, et sted å kunne lufte ut frustrasjonen som oppstår når man er ølbryggerfrue. Og det har virkelig hjulpet! Både det å få det ut – og det å få drite han ut.

Men det siste året har like mye handlet om å få kontakt med andre ølbryggere og ølbryggerfruer/menn der ute. Det har vært et utrolig artig år, og dere skal vite at jeg setter utrolig stor pris på hver og en av dere som følger meg.

Det skal sies at jeg har blitt mye mer tolerant dette året her. Klagestormen mot den stakkars ølbrygger´n min har avtatt noe, men jeg skal innrømme at jeg fortsatt irriterer meg daglig over bryggeutstyret som invaderer huset her – selv om jeg ikke nødvendigvis yttrer det like ofte som før. Jeg er god på å klistre på et smil, vøtt.

Men spesielt etter at jeg fikk en ny hobby som også krever litt plass på kjøkkenet, så er det nesten så det går helt rundt for meg innimellom.

Enten så er huset vårt altfor lite, eller så er vi altfor store for huset her!

Men: nå kan jeg endelig formidle:

Både dere lesere og folk i omgangskretsen vår har foreslått bryggebod i hagen, garasje med bryggedel osv osv osv. Og jada, det er gode ideer det, men planen vår hele veien har vært en helt annen. Vi har nemlig et større hus enn det vi benytter oss av, for i kjeller´n…

… så har vi en utleieleilighet. Helt siden vi kjøpte huset og flyttet inn her, så har det nesten ukentlig vært setninger som starter med «Når vi overtar i kjelleren etterhvert…».

Men innimellom er det nesten så man glemmet at man har en del til i huset, for de siste to årene har vi vært utrolig heldige med leietaker. Og derfor synes vi det er veldig leit at han nå skal flytte ut. Han fortjener egentlig en fortjenestemedalje i gull for at han holder ut med oss her oppe, for det er ikke alltid det går stille for seg med to firbeinte i hus. (Det er forsåvidt ikke alltid det går så stille for seg med en ølbrygger og ei bakstkjerring i hus heller…)

Det frister ikke gå inn i en ny prosess med å finne en leietaker, og ønsket om å ta over nede sjøl er stort. Leiligheten har stue, kjøkken, bad og to soverom, og den egner seg ypperlig både til ølbrygging, baking og som overnatting for gjester.

Her oppe har vi kun to soverom, hvorav det ene brukes til gutterom slash ølbryggerfruekontor.

Der det er hjerterom er det for all del husrom, men det er veldig upraktisk når man vil invitere flere på overnattingsbesøk. Jeg er jo tante, for svingende! Og jeg har lyst til å ha både bror, svigersøs og barna på besøk, og at alle skal få sove godt om natta.

Så, etter nøye overveielser, er avgjørelsen nå tatt: vi tar over leiligheten der nede til høsten.

Ølbryggerns reaksjon på det: