Hverdagsliv

O jul(i) med din glede…

Jeg kan herved avkrefte at jeg har satt noe ultimatum av typen “flasker eller frue” eller “malt eller frue” her i huset. Det som derimot foregikk her tidligere i uka, var dette:

 

Det var tirsdag ettermiddag. Jeg var dausliten etter en lang dag med dyp konsentrasjon på jobben, og gubben lå slått ut med man flu på sofaen. Men så fikk jeg det for meg at jeg skulle rydde litt før jeg tok kvelden, blant annet var det noe Halloween-stæsj gubben hadde bestilt som lå og fløt her. Dette skulle inn i et skap vi har ståendes i gangen, så jeg åpna døra, bøyde meg ned, la stæsjet der det skulle være – men kjørte samtidig hodet inn i hyllekanten.

 

 

Det va´kke noe godt, og det ble ikke bedre av at jeg var sliten og sur. Så da kom det ei saftig glose.

 

 

Samtidig som jeg reiste meg opp og skulle snu meg, så klarte jeg å gå på skapdøra. Det var heller ikke særlig godt, for å være helt dønn ærlig, men denne gangen var jeg forholdsvis taus. Ja, sånn bortsett fra at jeg pælma igjen døra på skapet så hele sulamitten rista.

 

 

Da kom det derimot noen saftige gloser fra stua.

 

 

“Hva erre du holder på med????”, spurte han.

 

Jeg gadd ikke svare. Jeg var bare sur. Og sliten. Og hadde en kul i hue. Men så kom han brasende ut i gangen, og fortsatte resolutt ned i kjeller´n.

 

 

Der hørte jeg det romsterte godt i flasker, så jeg undret meg jo litt på hva sjuklingen holdt på med der nede.

 

Så viser det seg at han trodde jeg var sur, at jeg banna og at jeg slengte med dørene pga to tårn med tomme bokser som stod ute i gangen.

 

Det var jo for all del ikke til å unngå å se dem, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg hadde tenkt tanken på at de burde stått et helt anna sted. Men jeg hadde ikke sagt noe, og ikke var jeg sur for det heller. Likevel, i løpet av få minutter så hadde de to tårnene i gangen forflytta seg ned i kjeller´n.

 

 

Og ikke nok med det, men kassene med tomflasker (som har tatt opp halve kjeller´n) stod med ett på verandaen – og allerede samme kveld var de solgt, hentet og forsvunnet.

 

 

Så nå lurer jeg på om jeg kanskje skulle slå hodet litt oftere, for det var jækla effektivt!

Ikke nok med det heller, men senere den kvelden fant jeg ut at jeg skulle rydde i bodene inne på gutterommet/gjesterommet. Dette for å få plass til ølbrygger´ns koffert, som har stått og tatt opp plass i gangen oppe siden USA-turen hans. Som var i april.

 

 

Og da jeg åpna den minste boden der oppe, fant jeg de 100 kiloene med malt som jeg har nevnt før. De som først lå i gangen nede i evigheter. Så i gangen oppe. Så på gutterommet, og tilslutt i boden. De som han kjøpe for et års tid siden.

 

 

Det eneste han kan få protestere på er at han visstnok “fikk de maltsekkene.” Ifølge han selv ble han “nærmest overtalt til å ta imot dem” en gang i tiden, og det til tross for at han ikke hadde noe kvern.

 

 

Samma hvordan de havna der, så jeg fant like godt ut at jeg skulle flytte dem ut i gangen, fordi det var mer praktisk å bruke boden til det den faktisk er ment å brukes til. Så da lempa jeg de fire sekkene á 25 kilo ut i gangen, og så dette som ei god treningsøkt. Va´kke ei sur mine her, ass!

 

 

Men så kommer Ølbrygger´n opp etterhvert da, og jeg – kry som ei høne (eller var det hane…?) – viste frem hva jeg hadde lempa helt på egen hånd.

 

 

Èn time senere var sekkene solgt, og ble henta dagen derpå.

 

 

Konklusjon: Jeg må rydde litt oftere!

 

Eller ikke… Jeg er jo egentlig på ryddeavenningskurs, i regi av meg sjøl. For det kan visstnok bli for mye rydding, sies det. Som når Ølbrygger´n lager mat, og har brukt ei teskje til å smake. Og mens han tilsetter litt mer krydder i gryta så er jeg på plass å snapper skjeen inn i oppvaskmaskina, før han får smakt en gang til.

 

 

Eller så kaster jeg kortholderen hans. I søpla. Og tar søppla ut og kaster den i en stor container. Og så må jeg opp i containeren seinere for å hente frem igjen posen, og så grave frem kortholderen og deretter vaske alle kortene hans med Zalo.

 

 

Han lar meg aldri glemme den der… Men det var jo ikke akkurat meningen da, vøtt. Det var bare det at han er sånn:

 

 

… så åssen skulle jeg vite at kortholderen hans lå under en masse crap som hørte søppla til???

 

Når det er sagt, så er nå jula i gang for min del.

 

 

Jeg har nevnt det før at for en markedsansvarlig som jobber for en distributør, så starter jula i juni/juli. Så jeg er seint ute i år, men jeg skal da komme i mål før lanseringa 1. august.

 

 

Og når man snakker om jul, så er gubben i gang med juleølbrygging i dag.

 

Denne blir en del av det som etterhvert har blitt en tradisjon hos oss; julegavekurver.

 

 

Jeg har alltid syntes at det er så vanskelig med julegaver, spesielt til den litt eldre garde som har alt de kunne ønske seg – og enda litt til. Jeg vet jo ofte ikke engang hva jeg ønsker meg selv, og synes hele julegavestyret har vokst ut av proposjoner de seneste årene. Å kjøpe ting bare for å kjøpe noe, ting som kanskje blir bytta inn i noe anna i løpet av romjula, høres egentlig ganske meningsløst ut. Unntaket er når man finner noe som man vet at mottakeren ønsker seg og har bruk for, men utover det kan det være vanskelig å finne gaver til familie og venner. Synes jeg, i alle fall.

 

Men noe jeg synes er skikkelig koselig å få sjøl, er gavekurver. Mat og drikke er jo noe man alltid har bruk for, og det er stas å åpne for å se hva som skjuler seg av godsaker i kurven.

 

Og det er også artige gaver å gi bort. Det kreves litt planlegging og tid for å lage alt sammen, men det er en mye koseligere prosess enn å fly rundt på kjøpesenterne i julestria.

 

Julegavekurvene har vi fyllt med juleøl og annet hjemmebrygget øl, hjemmelaget bakst, snacks og søtsaker. De familiene som har barn får også med julebrus i tillegg til øl, og for de voksne som ikke drikker øl har vi valgt å legge i en god cider, en pakke kaffe eller lignende.

 

Av bakst, snacks og søtsaker har vi laget diverse julekaker, salte mandler, karameller, drops osv.

 

Første året kjøpte vi kurver på Jysk, men dette ble ganske kostbart (man kan selvfølgelig følge litt med utover året og finne tilbud på kurver). I tillegg trenger man da noe å pakke rundt kurvene.

 

I fjor derimot kjøpte vi noen fine og praktiske tiner i papp hos Staples. De er helt supre, og passer utrolig godt til konseptet. Ikke minst så får man lukket dem helt igjen, og kan enkelt bære dem i håndtaket.

Jeg har dessverre ikke bilder av innholdet i kurvene våre fra tidligere år, for de har blitt pakka i siste julerushet hvor bilder åpenbart ikke har vært prioritert. Ikke kan jeg fortelle hva vi skal ha i kurvene i år heller, da jeg vet at flere av mottakerne leser bloggen her.

Men jeg kan avsløre såpass som at det aller meste vil være laget med øl eller mesk, og at jeg GLEDER meg til å sette i gang. Julekurvene er et av årets største høydepunkter for oss!

 

 

Og brygging i dag betyr også mesk/mask på meg! Du og du og du og du og du hvor mange planer jeg har for den!!!!

 

 

Endelig skal brødene mine få en ekstra smaktilsetning med deilig mesk!

 

 

Og ellers har jeg planlagt både meskerundstykker, meskende godt grytebrød og flattbrød med meskemel.

 

 

Now, if you´ll excuse me, så må jeg hjelpe til med litt ryddings etter brygginga. Dere veit åssen det er med sånn man flu… Og så må jeg sette i gang med å posjonspakke kilosvis med mesk!

 

— — — — — — — — — — — — — — — —

Følg Ølbryggerfrue på Facebook

Følg Ølbryggerfrue på Instagram

Leave a Reply

Hyggelig om du slenger inn en kommentar :)

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

  Subscribe  
Notify of